Før påsketider i 2016 ble det utlyst to 100% stillinger som trainee-sykepleiere i Steinkjer kommune

Steinkjer- jenta Karen Anna Benan (23) satt på sykepleierhøgskolen ved Nord Universitet på Namsos og hørte på Bjarne Ellingsen sin presentasjon av trainee-prosjektet og tenkte at dette kanskje kunne være noe for henne når hun ble ferdig utdannet sykepleier til våren.

Omtrent på samme tid satt Sara Elen Monsen (23) i Trondheim og vurderte hvordan jobbmuligheter var i Steinkjer når hun var ferdig på sykepleien i juni. Bergensjenta hadde truffet kjærligheten i en Steinkjerbygg, og nå planla de to å etablere seg i heimbyen hans. På kommunens nettside fant hun utlysning av stillingen som trainee, og hun bestemte seg raskt for å søke. Kravet for å få trainee-stillingen var at man var nyutdannet og ikke hadde jobbet lengre enn ett år som sykepleier. Man måtte dessuten ha karaktergjennomsnitt på C eller bedre.

«Man gjør ikke det samme hver dag, det er jeg egentlig litt overrasket over. Kommunehelsetjeneste er ikke bare sykehjem, men det er veldig mye annet også»

Selv om intervjuene foregikk før studiene var ferdig skulle ikke trainee-sykepleierne tiltre i stillingene før første september, og i mellomtiden hadde to unge sykepleierne skaffet seg hver sine sommerjobber. Sara Elen på hjerteavdelingen på St. Olavs og Karen Anna på kirurgisk avdeling på St. Olavs. På tidlig-sommeren fikk jentene svar om at de hadde fått stillingene, og da måtte de vurdere om de skulle fortsette på sykehuset i ekstravakter og vikariat, eller om de skulle takke ja til fast stilling i Steinkjer kommune. De opplevde jobbtilbudet som en stor mulighet og trengte ikke lang tid på å bestemme seg.

Kommunens behov for endring

Prosjektleder Bjarne Ellingsen forteller at Steinkjer kommune er en av få kommuner som har valgt å satse på sykepleiere som trainee. Det var flere årsaker til at kommunen satte i gang med forprosjektering høsten 2015. Primært var det et rekrutteringsbehov som lå til grunn. Det var utfordrende å få nok søkere til ledige sykepleierstillinger. Men kommunen så også at de hadde behov for å styrke generalistkompetanse hos sykepleierne. Som kommune geografisk beliggende mellom to kommuner med sykehus, og med samhandlingsreformen som nylig hadde trådt i kraft, hvor kommunene skulle ta ansvar for etterbehandling av stadig sykere pasienter, ble det viktig å styrke også den delen av sykepleietjenesten som ikke var spesialisert. Kommunen hadde dessuten jobbet mot ufrivillig deltid over lengre tid, og traineeprogrammet ble sett på som et godt tiltak for å kunne bygge opp en heltidskultur i kommunenes omsorgstjeneste.

Ellingsen forteller at han har fått flere tilbakemeldinger fra ansatte på seksjonene hvor de to trainee-sykepleierne tjenestegjør. Personalet anser trainee-ordningen som positiv for seksjonene. Til å begynne med er det uvant at det kommer to relativt nyutdannede og unge sykepleiere og jobber i store stillinger. Men når personalet blir bedre kjent med de to sykepleierne og forstår hensikten med trainee-stillingene, ser de stor nytteverdi av ordningen.

Trainee-ordningen

Karen Anna og Sara Elen skildrer med stort engasjement hvordan ordningen er organisert. Trainee-stillingene i Steinkjer kommune innebærer at de jobber i turnus i 90 % stilling ved tre ulike enheter i løpet av to år. De er også innom Distrikts-medisinsk senter (DMS) en kort periode på seks uker i løpet av de to årene. Ellers er de sju og en halv måned på sykehjem, like lenge i hjemmetjenesten og i bo og habiliteringstjenesten. Deres personalleder er den som er personalleder på det stedet hvor de til enhver tid er. Stillingene de går i er ledige stillinger, vikariater og ekstravakter. Noen ganger blir det for mange på jobb, fordi de to trainee-ene skal gå 90%. Men ingen ser på dette som et problem. For det første er det svært sjeldent at det skjer, og når de først er en ekstra person på jobb, får de gjort mange forefallende arbeidsoppgaver som blir nedprioritert i en ellers så travel hverdag. Jentene jobber aldri samtidig ved samme enhet.  Dette synes de er greit, da de allikevel ofte møtes og utveksler erfaringer.

I 10-% av stillingen skal jentene jobbe med fagutvikling. Denne delen av stillingen benyttes blant annet til å delta på fagdager og kurs, og i etterkant har jentene ansvar for å videreføre kunnskapen til sine kollegaer ved enhetene hvor de er. De skal spesialisere seg på breddekunnskap. Ett eksempel på fagutvikling de har jobbet med er legemiddelhåndtering. De var på kurs hos Fylkesmannen og lærte om legemiddelgjennomgang. Etter kurset informerte de om legemiddelgjennomgang på et avdelingsmøte og la frem forslag til hvordan avdelingen kan jobbe med dette i det daglige. De hadde også samtaler med seksjonsledere og lege om samme tema.

Etter at 2-års-perioden er gjennomført får jentene tilbud om 100% fast stilling i kommunen. De kan komme med ønsker, men det gis ingen garanti for at ønskene innvilges, og man er heller ikke garantert at hele stillingen er ved samme enhet. Men kommunen vil prøve å strekke seg for å oppfylle ønskene, og at hele stillingen er på samme arbeidssted. Trainee-stillingene innebærer ikke bindingstid, og jentene kan si opp etter to år hvis de ønsker det. Stillingene lønnes som vanlig sykepleier.

Variasjon i jobben

Når jeg treffer de to trainee-sykepleierne er de i sin andre periode. Sara Elen er i hjemmetjenesten og Karen Anna er i boliger. Neste skifte skal skje i desember. Begge trives godt i jobben. Karen Anna synes det er topp at hun får være på flere forskjellige plasser. Hun har følt på behovet for variasjon siden hun startet på sykepleien. Dette får hun dekket som trainee-sykepleier. Hun har også vært i tvil om hvor hun skal begynne å jobbe, og nå får hun prøvd ut mye forskjellig. Både forskjellige arbeidsoppgaver og forskjellige arbeidstidsordninger. Begge jentene har opplevd både å jobbe 12-timers-vakter og 7,5-timers vakter, og de ser fordeler med begge ordningene. De forteller at det er veldig stor variasjon på arbeidsoppgavene, både innenfor en arbeidsplass og innenfor hele kommunen. «Man gjør ikke det samme hver dag, det er jeg egentlig litt overrasket over. Kommunehelsetjeneste er ikke bare sykehjem, men det er veldig mye annet også», sier Karen Anna. «Man lærer mye om seg selv som person i møte med mange forskjellige folk. På den første plassen jeg var på så følte jeg at «her vil jeg være». Jeg hadde ikke lyst til å skifte, egentlig. Og her jeg er nå så føler jeg at «nei, her vil jeg være», og da har jeg glemt at jeg ikke ville skifte til hit! Det blir vel sikkert slik når jeg bytter igjen i desember», smiler hun lurt.

Sara Ellen er enig med Karen Anna i disse tankene. «Det å få sett hvor jeg trives best er viktig. Det er stor ulikhet mellom kulturene på de forskjellige stedene. Jeg har egentlig trivdes på alle stedene jeg har vært. Og så er det veldig bra at det er 100%, for det er få 100% stillinger i kommunen. Det er en etablert deltids-kultur her. Litt av målet med en slik type stilling er å gjøre noe med deltidskulturen», sier Sara Elen.

Jentene føler at de lærer svært mye. De får med seg mye og får bred erfaring når de er på så mange forskjellige plasser. Dette gjelder både sykepleiefaglige, men også administrative oppgaver. Det synes de er positivt. Å kunne ta med seg erfaring og kunnskap fra ett sted til det neste er meningsfylt og spennende. De sier at de får med seg en solid CV gjennom trainee-stillingen.

Forholdet til arbeidsgiver

«Når vi skifter arbeidsplass, blir vi tatt godt i mot av nye ledere og kollegaer. Ledelse og kollegaer er grundig informert om at vi skal komme. Som trainee får jentene tett oppfølging når de kommer til en ny arbeidsplass. De får en ny mentor/ veileder/ samarbeidsperson på hver nye arbeidsplass. På den måten føler de alltid at de har noen å hente støtte fra når de begynner, og dette er viktig.  De har denne støttepersonen hele perioden, men det er litt opp til dem hvor mye de vil benytte seg av personen. «Man må like variasjon og være i stand til å takle forandringer for å kunne ha denne jobben. Man kan ikke være veldig sjenert», sier Karen Anna.

Det som jentene synes er mest utfordrende ved trainee-ordningen er fagutviklings-delen. De opplever av og til at det kan være litt ubehagelig å komme som nyutdannet og fersk og skulle formidle fagkunnskap til dyktige og erfarne sykepleierne ved enheten. «Man må være litt forsiktig og ydmyk når man kommer som ny på en arbeidsplass», uttrykker Karen Anna. En annen utfordring med stillingen er at de av og til får følelsen av å «ta» ekstravakter fra andre ansatte. «Det er jo slik at når vi kommer ny og skal ha 90% stilling så blir det mindre ekstravakter å få for de som jobber der. Det er litt uheldig. Men det er nok mest meg selv som kjenner på den følelsen, kollegaene gir ikke uttrykk for at dette er et problem. Jeg tror mange i kommunen kunne ha tenkt seg og hatt større stillingsandel», sier Sara Elen.

 Etter at de har jobbet som trainee innser de at kommunehelsetjenesten gir en bred sykepleierfaring, og mer enn nok av faglige utfordringer, ettersom pasientene skrives ut raskere og raskere fra sykehus. Som sykepleierstudenter tenkte de at de skulle jobbe på sykehus, men dette synet har forandret seg med jobb-erfaringen som trainee-sykepleier.

De to trainee-sykepleierne er fornøyd med Steinkjer kommune som arbeidsgiver. De føler at kommunen virkelig vil ta grep når det gjelder deltidskulturen, og at de legger godt til rette for at trainee-ordningen skal være så utbytterik som mulig for de to jentene.

Når jeg spør de to trainee-sykepleierne om hvor de er om 3 år, svarer Sara Elen at hun tror hun jobber som sykepleier i kommunen, fordi her er det mange spennende og mangfoldige arbeidsoppgaver. Karen Anna tror kanskje hun er i gang med videreutdanning, forhåpentligvis i samarbeid med Steinkjer kommune. Dette nikker Sara Elen bekreftende til. Mange som bor i Steinkjer pendler til Levanger og jobber på sykehuset der. Dette kjenner ikke jentene at de har faglig behov for, så lenge de kan jobbe 100% i kommunen. «Kommunen har et ufortjent dårlig rykte», fastslår Karen Anna.